Utdanning for jenter er en av de mest lønnsomme investeringene man kan gjøre for utvikling, og virker positivt inn på en rekke områder. Det fremmer helse og velferd for neste generasjon, kan redusere fattigdom og bremse befolkningsvekst.

Holdes utenfor

Dette er noen av årsakene til at noen jenter ikke begynner på skolen, mens andre ikke fullfører skolegangen:

  • Fattigdom: Fattige familier gjøre ofte prioriteringer som går på bekostning av døtrenes skolegang.
  • Barneekteskap: Det antas at rundt 33.000 jenter under 18 år giftes bort hver dag. Det utgjør 12 millioner årlig, viser tall fra Unicef.
  • Tidlig graviditet: Jenter som blir gravide og får barn, får ofte ikke fortsette på skolen.
  • Kjønnsbasert vold: Jenter utsettes for seksuell trakassering og vold på vei til eller på skolen. Lærere eller annet skolepersonell er ofte involvert.
  • Kjønnsstereotype holdninger: Tradisjonelle oppfatninger av kjønnsroller som preger samfunnet, betyr ofte at det ikke anses som like relevant og verdifullt å utdanne jenter som gutter.
  • Mangel på kvinnelige lærere: Noen foreldre i enkelte områder vil ikke sende jenter på skolen, eller tar dem ut av skolen når de kommer i puberteten, dersom skolen ikke har kvinnelige lærere.
  • Sanitære forhold: Mange jenter som begynner på skolen, slutter når de kommer i puberteten på grunn av dårlige sanitære forhold.

Bidrar til bærekraftig utvikling

Når jenter får utdanning, får de også større muligheter for å få seg jobb og en inntekt når de blir voksne. Selv begrenset skolegang gir positive resultater.

Spesielt fører ungdomsskoleutdanning til bedre økonomi og større sosial deltagelse for kvinner. En kvinne med gjennomført ungdomsskole vil tjene nesten dobbelt så mye en kvinne som ikke har gått på skolen, ifølge Verdensbanken (2018). Jenter og kvinner med utdanning tar ofte en mer aktiv rolle i samfunnsdebatten og utviklingen av egne samfunn.

Mødre som selv har gått på skole, sørger i større grad for å sende egne barn på skolen. Slik kan utdanning av jenter starte en positiv spiral og bidra til å føre hele familier ut av fattigdom.

Land med mer likestilling og mindre kjønnsforskjeller i grunn- og videregående skole har større sannsynlighet for høyere økonomisk vekst. En utdannet kvinnelig befolkning øker et lands produktivitet og bidrar til økonomisk vekst.

Bedre helse

Det er en klar sammenheng mellom utdanning og bedret helsesituasjon. Utdanning av jenter har en positiv effekt på helsenivået i et samfunn. Å kunne lese og tilegne seg kunnskap, setter mødre i bedre stand til å ta vare på både sin egen og barnas helse.

Kunnskap påvirker kvinners valg når det gjelder svangerskapskontroll, barnefødsler og ernæring. Utdannede jenter og kvinner oppsøker i større grad helsetjenester.

At jenter får ungdomsskoleutdanning bidrar til å redusere barneekteskap og fødsler før fylte 18 år betydelig. Dersom alle jenter gjennomførte ungdomsskolen ville det nesten utryddet utbredelsen av barneekteskap og tidlig graviditet, ifølge Verdensbanken (2018).

Når helhetlig seksualitetsundervisning inkluderes i undervisningen får barn og unge kunnskap om helse, kropp og rettigheter som setter dem i stand til å ta gode valg for egen fremtid og helse.

Likestilling

Like muligheter til utdanning for jenter og gutter er en grunnleggende menneskerettighet, og et grunnlag for like muligheter senere i livet.

Likestilling i utdanningen handler om mer enn lik tilgang til skole for jenter og gutter. Det omfatter også forhold knyttet til undervisningspraksis, læreplaner, lærebøker og lærere. Mangel på likestilling i utdanningen speiler ofte rådende kjønnsnormer og diskriminering i samfunnet ellers.

Skolen og dens læringsinnhold kan spille en viktig rolle for å endre kjønnsstereotype holdninger og fremme likestilling. Da er det viktig å inkludere kunnskap og forståelse om likestilling i utforming av skolens innhold som kunnskap om menneskerettigheter og seksuell og reproduktiv helse.

Likestilling i utdanning er mange steder fortsatt knyttet til å øke jenters mulighet til utdanning, særlig i Afrika sør for Sahara. Samtidig er det i noen land og regioner et behov for oppmerksomhet på gutters utdanning.

I Latin-Amerika og Karibia er det færre gutter enn jenter på videregående nivå. Det er bare 92 gutter per 100 jenter, ifølge UIS-tall fra 2018.

Global statistikk viser kjønnsforskjeller når det gjelder læringsresultater. Generelt gjør jenter det bedre enn gutter når det gjelder lesing og skriving. Gutter oppnår derimot generelt bedre resultater enn jenter i matematikk. Slike kjønnsforskjeller er viktige å kjenne til når det skal tilrettelegges for god læring for både jenter og gutter.

Hva gjør Norge?

Jenters utdanning er et viktig satsningsområde for Norge. Norge jobber med temaet igjennom flere kanaler.

Unicef er den viktigste multilaterale kanalen for norsk støtte til utdanning for jenter. Organisasjonen jobber spesielt med at flere jenter skal fullføre ungdomsskole og med å innføre nasjonale og lokale retningslinjer for likestilling i skoleverket.

Unicef huser sekretariatet for FNs jenteinitiativ (UNGEI), et globalt partnerskap som henter inn kunnskap og gjør pådriverarbeid for jenters utdanning og likestilling globalt, regionalt og nasjonalt.

Norge er også en viktig giver til Global Partnership for Education (GPE). GPE er en sentral aktør i å fremme jenters utdanning. GPE jobber spesielt for å sikre at sektorplaner inkluderer likestillingsperspektiver.

Jenters utdanning og likestilling er på ulike måter integrert i norsk bilateral støtte til utdanning, og skal også være en integrert del av de programmene til sivile samfunnsorganisasjoner som mottar støtte fra Norad.


Take the quiz

Lorem cupim commodo dolore alcatra sausage ad ut drumstick ground round frankfurter. Reprehenderit consequat aute boudin ball tip ut landjaeger, flank kevin pariatur frankfurter alcatra irure. Porchetta brisket laboris beef ribs dolore swine labore in kielbasa.